Juleøl – tusenårig tradisjon

Hva tror du er den eldste tradisjonen i Norge – juletre, julenisse, eller juleøl? Det riktige svaret er selvfølgelig juleøl, som har røtter helt tilbake til førkristen vikingtid. Våre forfedre “drakk jol” den gang vintersolverv ikke var forbundet med Jesu fødsel, men bare et åpenbart høydepunkt på kalenderen, et vendepunkt som kunne og måtte feires av alle. Feiringen var i den tiden sentrert rundt selve drikkingen, mat og gaver var ikke noen betydelig del av programmet.

Kongens_Bryghus_christmas_beer_1896Så viktig var bryggingen av juleøl i Norge at det lenge var påbudt for bøndene å brygge jul til øl og dele med sine gårdsfolk og naboer. Gjorde du ikke det, var du ingen ekte nordmann og du kunne bli fratatt gården eller endatil sendt i landsforvisning for denne typen helligbrøde. Denne tradisjonen har som de fleste vil forstå gått tapt i sin opprinnelige form, men videreføres av dagens bryggerier. Juleøl var tradisjonelt sterkøl, men etter at det på 1990-tallet ble ulovlig å selge sterkøl i butikk har det også utviklet seg et marked for “juleøl” på 4,7 prosent. Noen purister vil imidlertid hevde, kanskje med rette, at øl i klasse 2 strengt tatt ikke kan karakteriseres som juleøl, i hvert fall ikke i tradisjonell forstand. Noen bryggerier produserer selv i dag veldig sterkt juleøl, helt opp i smått utrolige 19 prosent.

Juleølet er som regel mørkebrunt med litt rødskjær, og gir mye skum. Det skal ha kraftig smak og passer som de fleste vet aller best til tradisjonell, fet julemat som ribbe og pølser. Noen bryggerier har også begynt å lage juleøl med ganske utpreget kryddersmak, med fokus på de typiske julekrydrene. Dette åpner for at en også kan kombinere juleøl med julebaksten. Juleøl med enda tøffere smaksprofil, i retning av bokkøl, kan med fordel kombineres med pinnekjøtt, som i våre dager har spredt seg fra Vestlandet og tatt opp kampen med ribba også i andre deler av landet.