Ølets egenskaper og kombinasjonen med mat

På denne siden skal vi gå litt mer i detalj på hvilke egenskaper øl har, og hvordan disse egenskapene påvirker valget av kombinasjoner øl og mat.

For det første har all øl en viss sødme og aroma som et resultat av forekomsten av malt. Denne sødmen må vi balansere mot de naturlig søte smakene i maten. For eksempel er bokkøl såpass søtt at mange regner det for å være best tilpasset til å følge en søt dessert.

Øl har også en viss bitterhet og aroma fra humle. Humle gjør ølet spenstig og forfriskende, en av ølets viktigste egenskaper. Bitterheten gir en viss struktur i smaken, som kaGjn avmåles mot tilsvarende smaker i maten. Eksempelvis er tørr stout (som Guinness) såpass bitter at den med fordel kan serveres med for eksempel mørk sjokolade med høyt kakaoinnhold eller ejause-338498_1280n salat med bitre grønnsakssmaker.

Gjæret i ølet gir også en aroma og en viss fruktighet. Vi skiller mellom undergjærede og overgjærede ølsorter. I tillegg inneholder øl både kullsyre og alkohol. Kullsyren er med på å gi den friskheten som en også får en fornemmelse av i cola og andre leskedrikker med kullsyre. Alkohol gjør ølet fyldigere og er med på å rense matfett fra munnen. Dette gjør at øl er meget velegnet til fet mat.

Skal du være ekstra avansert og lage en flerretters middag med forskjellige typer øl, er det verdt å tenke over hvordan menyen skal settes opp med hensyn til rekkefølgen de ulike ølene serveres i. Ett av de grunnleggende prinsippene her er at man velger svakere øl før sterkere og tørrere øl før søtere. Heldigvis er det en sammenheng her, siden det sterkeste ølet som regel også er det søteste. Ellers velger du naturligvis en lettere øl til lett mat og en sterk og fyldig øl til mer kraftig kost.